Hva skal bedriften hete?

Når du skal starte en ny bedrift er et av de vanskeligste, og kanskje viktigste valgene; Hva skal bedriften hete? Det å finne et bra navn til bedriften din kan være alfa omega for om bedriften lykkes eller ikke.  Senest i helgen mottok jeg en epost fra noen som søkte tips angående nettopp dette. Det ga meg inspirasjon og lyst til å skrive et blogginnlegg om hva jeg synes er viktig når man skal navngi en bedrift. 

Det å velge et navn er ekstremt vanskelig, men jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hva jeg mener en bør tenke når man holder på med denne prosessen.

1) Internasjonalt, nasjonalt eller lokalt?
Hvor er dine kunder? Og da tenker jeg ikke på idag, men om 10år - Hvor ønsker du å være da? Om svaret er at du ønsker å satse internasjonalt, bør du kanskje satse på et navn som fungerer/er på engelsk. På denne måten vil du, selv om du de første årene kun opererer lokalt og/eller nasjonalt, være klar for det internasjonale markedet når tiden er inne for det.
Om målgruppen er nasjonal, eller lokalt, ja, da vil det fungere fint og kanskje være bedre med et navn på norsk. Når det er sagt er det ingenting i vegen for å bruke et engelsk navn selv om du "bare" satser nasjonalt/lokalt.

2) Lett å huske
Vi har fått mye god tilbakemelding på navnet Moose on the Loose og en av grunnene til det er at navnet er veldig lett å huske. Har du hørt det èn gang, så husker du det. Om det ikke er ene alene nøkkelen til suksess, så er det i alle fall en god hjelp på vei. Jeg har selv vært borti bedrifter med navn som jeg fremdeles ikke husker til tross for at jeg har hørt de både fem og ti ganger. Så når jeg skal fortelle om disse og ikke engang husker hva de heter, da blir det vanskelig.

Det skal jo sies at det er flere merker som har klart å gjøre suksess til tross for at de bruke sitt eget språk. Et eksempel er det franske merket Le Coc Sportif, som for oss som ikke forstår fransk ikke betyr noen ting og heller er det ikke så lett å huske,  Jeg kan jo fortelle at det betyr "The athletic Rooster", eller atletisk hane. Så da gir kanskje logoen under også mer mening.

3) Google
Når man starter en bedrift vil mange av kundene dine finne deg via Google. Det er da smart å finne et navn som det kanskje ikke finnes mange like av fra før. Noen har kanskje fått med seg at Ernst & Young, offisielt skiftet navn til "EY" 1. juli. Firmaet sier de kjørte en bildesjekk på Google i forkant av navnebyttet, men de har kanskje gjort noe dårlig reaserch, for om søker på EY i google dukker det opp en rekke bilder fra navnebror "EY! Megateen" som viser en rekke halvnakne menn. Forhåpentligvis vil det nok ikke ta lang tid før Ernst & Youngs logoer vises på toppen av Google-søk, men for en oppstartsbedrifter kan det ta mange år.

For de som driver lokalt er det viktig å tenke på HVA det er du leverer? Om det er frisørtjenester, så vil bedriften vinne på å ha "frisør" som del av sitt navn. Det er kanskje ikke så spennende, MEN når noen søker på "Frisør Tromsø", så vil du naturlig havne langt opp hos Google. Det vil du nødvendigvis ikke om du heter Cheveux (hår på Fransk, takk Google Translate), men som kanskje (?) høres bedre ut.
Tenk over hva det vil være naturlig for en kunde å bruke som søkeord, når han søker etter dine tjenester. Har du en kjøreskole, så er det lurt om "kjøreskole" er en del av navnet.

Et lokalt eksempel som har hatt STOR suksess er Oslo Liftutleie. Bare med å høre navnet vet man HVA de leverer og HVOR man når de. Om du trenger en lift i Osloområdet, så ville du mest sannsynlig  brukt søkeordene Oslo Liftutleie", eller "Liftutleie Oslo". Et annet godt internasjonalt eksempel er boybandet A1 - de vil havne øverst på alle søk.

4) Er domenet ledig?
Når vi bestemte oss for å gå for Moose on the Loose viste det seg at domenet www.mooseontheloose.no var ledig, mens www.mooseontheloose.com var opptatt. Jeg kontaktet derfor eieren og de ønsket heldigvis å selge dette til meg. Prisen var dessverre $3000 (ca. 17.500kr) i stedet for 2-300kr som det kostet om domenet var ledige.
For bedrifter som satser nasjonalt eller lokalt, vil et .no-domenet være nok, mens har du internasjonale ambisjoner bør du også anskaffe .com-domenet. Ønsker du spesifikt å satse på enkelte land kan det være bra å kjøpe de lokale domenene også, eksempelvis .se (Sverige), .dk (Danmark) etc.

5) Varemerkebeskyttelse
Du har kanskje sett at enkelte merker har en ® eller et ™ på sin logo. Forskjellen er at de med ® er allerede registrert (se eksempel under på vår Moose on the Loose-logo), mens de med TM har sendt inn varemerkesøknad, men avventer svar. De med registrerte varemerker har enerett på å bruke dette navnet. Det er selvfølgelig også lurt å sjekke at det ikke finnes firma med samme navn som ditt.

Uten å gå for mye inn på lover og regler, så er det først og fremst fem hovedkategorier som avgjør om du kan få varemerkebeskyttelse på ditt navn og det handler i bunn og grunn om å ha en egenart (Distinctiveness) i navnet. I de tre første kategoriene under, kan du få varemerkebeskyttelse, så fremst ingen allerede har det, eller at ditt navn er for likt en annen bedrifts navn (confusingly similar). Kokka Kola ville nok ikke gått igjennom, selv om skrivemåten er ulik. I den fjerde kategorien vil du som regel ikke få noen beskyttelse, mens den siste kategorien omfatter bedrifter som har først fikk beskyttelse, men hvor det etter mye og feil bruk er blitt såpass kjent på andre grunnlag at de har trukket tilbake beskyttelsen. Se forklaring under.

De fem hovedkategoriene
1) Fantasifulle navn (Fanciful)
. Det betyr at du finner på et navn. For eksempel så betydde ikke Kodak noe før bedriften lagde navnet.
2) Vilkårlig navn (Arbitrary). Dette er vanlige navn, men som er brukt i en meningsløs kontekst. Et eksempel er "Apple" som har brukt et vanlig ord, men som betyr noe helt annet enn det som står i ordboken. Mobilselskapet "Chess" er et annet eksempel.
3) Tankevekkende navn (Suggestive). Et tankevekkende krever at forbrukerne må tenke litt før de kan si noe om det eksakte produktet eller bedriften. Citibank (finansielle tjenester), Jaguar (bil) og PlayBoy (magasin) er eksempler på velkjente tankevekkende varemerker. 
4) Beskrivende navn (Descriptive). Beskrivende navn er eksempelvis Salt i sammenheng med kjeks. Disse kan ikke registreres med mindre en kan vise til at egenarten er etablert etter mye bruk i markedet.
5) Generiske navn (Generic). Dette er merkevarenavn som originalt fikk varemerkebeskyttelse, men som har mistet den. Årsaken er at navnet ikke lengre brukes som varemerket var tenkt. Et eksempel er Photoshop som idag ofte brukes som et verb for å beskrive manipulasjon eller sammensetting av fotografier, og ikke bare programvaren PhotoShop.

Det er altså mye en bør tenke på før en velger bedriftens/produktets navn, men det kan vise seg å være vell verdt tiden en bruker i forkant.

Er det noe du føler jeg har glemt?